Historien om Herbergier starter med historien om Thomas-husene i Nederland.
Thomas var en gutt med en medfødt intellektuell funksjonshemming. Han flyttet etter hvert inn på en institusjon og diskusjonene mellom foreldrene og veilederne ble mer og mer intense. Der institusjonen var opptatt av protokoller og regler ønsket foreldrene ikke annet enn at Thomas skulle få kjærlighet og oppmerksomhet i et varmt og kjærlig miljø.
Dette var motivasjonen for at Thomas' far, Hans van Putten ønsket å organisere omsorg for sønnen selv. Med kjerneverdier som hjemme-preget atmosfære, engasjert helsepersonell, lite byråkrati og mye kjærlighet.
Resultatet ble konseptet Thomashuis, - for Thomas og mange andre Thomasser. I likhet med kjøpmannen i nabolaget som bodde over butikken, ville han at personen som er ansvarlig for omsorgen, også skulle bo i samme hus. Nærhet, eierskap og med korte kommunikasjonslinjer. Slik kopierte han dagligvarehandelen over til helse- og omsorgssektoren. Thomas-hus ble også hjemmet til menneskene som ville ta vare på Thomas. Dag ut og dag inn.
Thomas-husene ble i raskt tempo etablert over hele Nederland. I dag finnes 119 Thomas-hus bare i Nederland.
Da Hans van Puttens svigermor utviklet demens etablerte han ut ifra de samme prinsipper et nytt konsept. Her skulle best mulig omsorg kunne gis til eldre mennesker som foretrekker å fortsette å leve sitt liv som de er vant til.
Herbergier-konseptet ble født, - for mennesker med demens.